Som bildet i slutten av forrige innlegg antyder, så fikk vi en aldri så liten “supplies!!!” på nyåret.
Kjører man uten sikkerhetsbelte på glatt føre kan det gå litt fort i svingene.
Går det for fort i svingene, er det ikke bare-bare å hoppe av heller, fikk vi erfare i jula.
Den påfølgende uka fikk jeg en stigende følelse av at noe var i gjære, for å si det sånn.
Min kjære niese ringte meg og skulle bestille graviditetstester på nett, og lurte på hvor mange jeg skulle ha.
(Merk: Hun spurte ikke om jeg skulle ha, men hvor mange. Her er jentene sine som kanskje ikke har full kontroll på syklusene sine.)
Jeg ba henne kjøpe to til meg, og så var det bare å vente.
Sent fredag kveld den 2.januar fikk jeg en veldig sterk følelse av at jeg ikke bare var paranoid denne gangen, og siden jeg hadde invitert et vennepar opp til oss, kunne jeg tenkt meg å teste meg på lørdagen for å vite om drikkemenyen min ville bestå av vin eller Munkholm, så om formiddagen lørdag 3.januar sendte jeg en melding til min niese og spurte om hun hadde fått noe spennende i posten.
Det hadde hun!
Hun sa hun skulle komme med tester til meg, men hun ble så stresset at hun glemte det.
Da ble jeg så stresset at jeg jagde Drømmemannen opp til henne – på sykkel, i snøstorm! – for å hente dem …
Endelig kom testen i hus, så jeg labbet inn på badet – ufattelig tissetrengt etter å ha holdt meg hele dagen mens jeg ventet! – , gjorde mitt og plasserte strimmelen i koppen.
Det sto at jeg skulle vente maks fem minutter, men allerede etter noen sekunder så jeg et glimt av rød strek i testområdet …
Jeg gikk ut på kjøkkenet mens jeg ventet, og Drømmemannen sto der og bare så på meg.
Han sa: “Om dette her stemmer, så kommer jeg til å drikke meg dritings i kveld. Litt av sjokk og litt for å feire.”
Skjelven og nervøs snek jeg meg inn på badet igjen – og ganske riktig: To klare røde streker.
“Ehhhh … Kjære?” sa jeg.
Drømmemannen kom inn, kikket på strimmelen og sa:
“Oi.”
Vi så på hverandre og bare lo.
Litt sjokkskadde og litt sånn “Hva føler vi egentlig nå?”
Men utpå kvelden så jeg på Drømmemannen at han egentlig var litt glad også, for han strøk på meg, kysset meg, holdt rundt meg og kikket hemmelighetsfullt på meg hele tiden med stjerner i øynene!
Vi ble selvfølgelig “busta” av venneparet vårt – de syntes det var mer enn merkelig at Enhjørning inviterte på vinaften, for selv å sitte med Munkholm hele kvelden! – men de lovte å holde tett.
Så her sitter jeg da!
Med stadig voksende mage, hormoner i fri flyt og gryende bekkenløsning, og jeg stortrives.
Jeg hadde nesten glemt hvor godt jeg liker å være gravid, så disse månedene skal nytes.
Bekkenløsning, kynnere, matdiller, forstoppelse, ømme bryster, ødemer og ligamentsmerter – bring it on!
Rundt den 13. september – og bare 11 dager etter Drømmemannens 40-årsdag – ventes ny produksjon fra Enhjørningheimen.
Her blir det liv …
