Ting man lærer som samboer, del 1

Det har nå gått 12 år siden jeg som purung, naiv frøken ramlet hodestups i armene på Drømmemannen.

Bare et halvt år inn i forholdet kunne vi titulere oss som samboere.

Med andre ord har jeg nå elleve og et halvt år på baken som samboer, og desto mer erfaren har jeg blitt.

Det er endel ting man lærer seg etterhvert, og endel fraser man lærer betydningen av.

( Det er nemlig ikke alltid at “bare en øl” betyr “bare en øl”, men mer om det senere. )

Som moden 31-åring føler jeg et visst opplysningsansvar overfor yngre, ferskere samboere,  så derfor:
Les og lær.

* Ost er ikke bare ost.

Klassisk begynnerfelle, det sved kraftig første gang jeg gikk i den.

Jeg, den nyblivne samboeren, kom glad i hu hjem etter en av de første handleturene og var klar til å fylle opp kjøkkenskap og kjøleskap.

Jeg hadde blitt bedt om å kjøpe ost, så det hadde jeg gjort.

Eller – det trodde jeg at jeg hadde gjort.

Jeg hadde nemlig begått kardinalblemma: Jeg hadde kommet hjem med lett-ost.

Katastrofe.

Ekte Drømmemenn spiser øyensynlig ikke lett-ost, eller for den saks skyld lett-produkter i det hele tatt.

Er det ikke skikkelig ost, kan det heller være.

For ordens skyld må jeg legge til at dette ikke gjelder bare ost.

Det er utallige matvarer der ute, og vil du holde din Drømmemann fornøyd med tilværelsen, gjelder det kun en eneste ting: Maten han fikk hjemme hos mamma.

Bare ikke prøv å variere kun for variasjonens skyld, ingen nymotens påfunn, her snakker vi ekte vare.

I hvertfall de første par årene, er du en skikkelig Quinde har du sannsynligvis noen triks på lager, slik at han sakte, men sikkert blir mer dristig og kanskje en dag prøver seg på kyllingkjøttboller, usukret saft eller soltørkede tomater i spaghettisausen.

Dette kommer med tiden, ikke forhast deg.

*Ikke rør klesskapet!

Det høres kanskje ut som en klisjé, men de fleste klisjéer har en viss rot i virkeligheten.

Finner du en utvasket, fillete t-skjorte innerst i skapet hans, unngå for enhver pris å tenke:
“Denne er det jo ingenting igjen av, den kan jeg pusse vinduer med”.

Du kan ikke det.

Det er nemlig med stor sannsynlighet en premie fra et pokerlag en gang i hans ville ungdom, eller et klenodium med minner om den første kjæresten hans.

Eller skjorta fra Pink Floyd-konserten på Valle Hovin i 1994.

Den posete joggebuksa uten strikk i livet og med knær store som Valhall – ikke tenk på det engang.

Noe skal en stakkars mann ha å grave seg ned i etter endt arbeidsdag, selv om den såvidt henger sammen i sømmene og du formelig kan høre den be tynt om å få bli humant avlivet.

Når det gjelder klesskapet hans, gjelder generelt bare en regel:
Ting skal inn der.

Den eneste som tar ting ut derfra, er ham.

Med mindre du finner på å iføre deg en av hans store skjorter, knyte den i livet og bære den sammen med en bitteliten dongerishorts, men det er et helt annet kapittel.

* Ting som tilsynelatende er rot og søppel er ikke det.

Dette er spesielt viktig å ha i minne om man har musikerkjæreste, men kan også overføres til mekanikerkjæreste eller kjæreste med samlemani.

Den rare dingsen du fant bak kjøleskapet eller den lille filtskiva som lå oppå høyttaleren skal og må ikke, under noen omstendighet, kastes.

Selv om du har flyttet det fra sted til sted i månedsvis,  selv om han aldri har spurt etter det, vær sikker på at dagen etter at du endelig har fått nok og kvittet deg med greiene, kommer spørsmålet:
“Kjære, hvor er stemmenøkkelen til trommesettet? Den lå oppå kjøleskapet …”

Da har du, i beste fall, et forklaringsproblem og en kjæreste med ustemte trommer.

*Beregn alltid en halv time ekstra når dere skal noe.

Drømmemannen kan nemlig gjerne finne på å sitte og vente mer eller mindre tålmodig på deg mens du sminker deg klar til pub på en fredags kveld, han drikker sin øl, hører på musikk og kommer med små, “morsomme” kommentarer om jenter og den omstendelige prosessen det er å bli klar for en enkel pubtur.

Men vær du temmelig sikker på at når du endelig er ferdig, når du har bestilt drosje eller endatil når drosja har kommet – da kommer han på at han skulle børstet håret, da må han blåse ut stearinlys, da må han dobbeltsjekke at han har slått av alt, da leter han etter husnøkler, mobil, røykpakke og lommebok og prøver å finne ut om han skal ha skinnjakka eller frakken (kort sagt, alt du trodde han hadde gjort mens han likevel ventet på deg!), og taksameteret går.

Min løsning på dette er en enkel bløff: Fortell ham at du har bestilt bil, men ring drosja først når du ser at hans frenetiske siste-liten-panikk begynner å nærme seg slutten.

*Å se film krever tålmodighet.

“Å se en film” er ikke så liketil som det kan høres ut for.

Spesielt ikke om Drømmemannen er Hifi-freak.

Filmen skal være i rette formatet, surroundanlegget skal være riktig innstilt og alt dette blir innstilt mens dere (les: du) har satt dere godt til rette med cola og potetgull under pleddet.

Det kan nemlig, av en eller annen merkelig grunn, ikke gjøres før man setter seg ned klar til å leve seg inn i en stemningsfull grøsser eller få med seg plottet på en innviklet poitisk thriller.

Dette fører til at du blir vant til å se begynnelsen på en film tre til fem ganger, hver gang med forskjellig bildeformat eller mens Drømmemannen kryper rundt i stua for å sjekke om det virkelig er lyd i basshøyttaleren.

*Du er hans hukommelse.

Agendaen din er full av hans viktige telefonnummere og/eller avtaler, fordi han “orker ikke slepe rundt på en sånn, og du har jo en likevel”.

Når han kommer inn på boden med armene fulle av ledninger, så husk for himmelens skyld hvor han har lagt dem.

Har du en ekte Drømmemann er han nemlig ryddig og huslig av seg, det er dessverre ikke alltid han husker hvor han rydder alt sammen.

Drømmemenn rydder nemlig kvikt og effektivt, og det er vanskelig å få med seg på nøyaktig hvilket lurt sted han har ryddet det bort.

Han kommer før eller senere til å ytre følgende setning (og her er det du kommer inn i bildet):

“Husk nå at jeg legger dem her!!”

Er du som jeg, har dere likevel et stort problem og kommer til å få opptil flere aha-opplevelser når dere bytter bolig om et par års tid:  “Åååh – var det der de var! “

* Ikke prøv deg på hans matspesialiteter.

Drømmemannen kan selvfølgelig lage mat.

I hvertfall har han to eller tre retter som han har lykkes med før, og som alltid siden har gått under betegnelsen “hans spesialitet”.

Det er viktig å huske på at ingen, ikke engang hans høyt elskede kvinne eller sogar hans mor, lager den bedre enn ham.

Derfor: Ikke prøv.

Jeg  tror ikke min Drømmemann ennå har kommet helt over at da jeg prøvde ut hans oppskrift på rundstykker, ble de fantastisk gode, luftige og smakfulle, faktisk så gode at han kun unntaksvis har laget dem selv etterpå.

Jeg har også fått streng beskjed om at fiskebollene, dem holder jeg meg langt unna.

La Drømmemannen få beholde litt av sin kjøkkenstolthet, la ham svinge grytene etter eget hode, len deg tilbake og nyt resultatet.

Og bli ikke overrasket om grunnen til at han har laget denne spesialiteten nettopp i dag, er at han over deres romantiske og særs smakfulle middag har tenkt å ytre frasen som fører oss over på del 2:

“Jeg tenkte meg ut og ta én øl i kveld” …