Hverdagslykke

Ja, det tenker jeg på i dag.

Jeg tenker på at jeg har hatt en Komplett Lykkelig helg.

I går var det hele 12 år siden jeg møtte Drømmemannen, og i den forbindelse hadde nevnte Drømmemann anskaffet barnevakt på fredag (en stor takk til svigermor er her på sin plass) så han og jeg kunne komme oss på øvingslokalet sammen med gode venner og medmusikere om kvelden.

Noen vil kanskje mene at dette var da en særdeles lite romantisk måte å markere et jubileum på, men for meg var det nesten optimalt.

Å endelig få sitte på lokalet, mens tonene av Black Rose (Thin Lizzy), Oh Well (Fleetwood Mac) og Resilas Song (Island) strømmet ut av høyttalerene, det var noe jeg hadde lengtet etter og som så til de grader hensatte meg til de deilige dagene som nyforelsket 19-åring.

Etterhvert krykket jeg meg frem til mikrofonen og fikk åpnet nebbet litt jeg også, og det var deilig å oppdage at stemmen min fremdeles var der, selv om den har ligget brakk lenger enn jeg skulle ønske.

Det er dessuten en helt spesiell atmosfære i et øvingslokale, der inne blir ny musikk født og gammel musikk gjenoppdaget, der tar kreativiteten nesten fysisk form som en sky av energi skapt av hver enkelt musikers evner til å tilføre noe nytt.

Når jeg er på lokalet kan jeg aldri unngå å bli inspirert, og det er ikke sjelden jeg har kommet opp med nye tekster på slike kvelder.

Og bare vissheten om at vi kunne være ute så lenge vi ville, siden Liten sov trygt hos bestemoren!
Vi var ikke hjemme før tre, og da inntok vi et romantisk nattmåltid bestående av ostesmørbrød og øl.

Dagen derpå våknet vi tidlig, med mange timer foran oss i sengen før Liten skulle komme hjem i totiden.

Drømmemannen sto opp, lagde kaffe og kom tilbake til sengen, der vi tilbragte hele formiddagen sammen.

I slike stunder kommer vi enda nærmere hverandre som mennesker og kjærester.

Vi snakker om Dype Ting ( livet, kjærligheten, foreldrerollen, krig og fred og religion og politikk og sånn) og Ikke Fullt så Dype Ting (musikk og filmer), og vi elsker til verden utenfor svinner hen i horisonten og det bare er oss to igjen i universet.

Disse stundene har blitt sjeldnere etter at Liten kom til verden (det er ikke så enkelt å drikke kaffe i sengen med en Liten som har turnoppvisning mellom dynene!), så derfor blir de skattet ekstra høyt når vi får dem.

Og Hverdagslykken skulle fortsette utover ettermiddagen:
Drømmemannen bestemte seg for å bake rundstykker, og således fikk vi ikke bare Hverdagslykke, men også et øyeblikks Hverdagsluksus i form av et fint dekket bord med stearinlys, ferske rundstykker og godt pålegg, kopper med rykende te og følelsen av Familien.

Tro meg, lite eller ingenting smaker så godt som grove rundstykker, når de er bakt av mannen du elsker og ledsaget av opprømt barnelatter og samtale rundt podens døgn med Besta.

Når så en Lykkelig Liten tilslutt hadde lagt seg, fortsatte vi voksne vår jubileumshelg med en annen av de tingene som har vært fremtredende i vårt liv sammen: Film.

Da jeg satt her i sofaen på datarommet (som festlig nok er rommet Drømmemannen bodde i da vi traff hverandre!) i går kveld, i armkroken til myk og deilig Drømmemann som luktet godt og trygt og min, og så to gode filmer etter hverandre, da kom disse tankene om Hverdagslykken.

Disse tankene har dukket opp jevnlig i løpet av dagen i dag, helt fra jeg våknet i morges til lyden av de to guttene mine som lekte med bilene til poden.

De kom igjen ved tindrende øyne hos en treåring som for første gang skulle være med pappaen sin på øvingslokalet, og Hverdagslykken fylte hele meg da jeg leste “Thomas og Bertie” for n’te gang før leggetid nå i kveld, med en trett og fornøyd Liten i armkroken min.

Jeg tror at Lykken ikke er en konstant tilstand.  Lykken har heller ingenting med materielle goder eller bankkontoer å gjøre.

Jeg tror den snarere består av mange små øyeblikk i hverdagen, og at man må prøve å finne disse øyeblikkene og ta vare på dem.

Denne helgen, så full av Lykkelige Øyeblikk, har for min egen del vært opphav til følgende visdomsord:

Det går utmerket godt an å være Lykkelig selv med benet i gips og bare tre kroner på kontoen.

Tagger: Lykke