En gang i blant er man så heldig å treffe et menneske som forandrer deg for resten av livet.
En som skjønner deg fra innerst til ytterst, en som vil stå last og brast med deg uansett hva som skjer.
En du kan dele alle dine erfaringer og hemmeligheter med i trygg visshet om at det vil forbli hos denne personen.
En som vil vise seg som en sann venn i årevis, selv i perioder da du kanskje ikke har så mye kontakt med vedkommende.
Et slikt menneske er det jeg har skrevet dette gule diktet til, basert på et av mine kjæreste barndomsminner.
Kjære Lillan, denne er bare din:
Gult
er vannmelon
og
du har runde solbriller på
en fortrolig samtale
om natten
på toppen av ei sklie
en campingplass i Sverige
I’ll Remember You
oktober 24, 2008 at 6:05 pm
denna e æ svak for baby.
oktober 24, 2008 at 6:15 pm
I know.
oktober 25, 2008 at 11:29 am
Slike venner er verdifulle.
oktober 25, 2008 at 1:49 pm
Indeed.
Man må ta vare på slike når de kommer din vei.