Ei god venninne fra svunne dager skrev på min vegg på fjesboka og sa jeg burde blogge.
Med hamrende puls og dirrende fingre laget jeg min profil og er således i gang med min aller første blogg.
Det er nesten litt skummelt, dette.
Har jeg noe jeg ville sagt?
Vil noen i det hele tatt finne meg og mine tankespinn interessante?
Etter noe overveielse fant jeg ut at en blogg kanskje ikke var så dumt likevel.
Jeg tenker stadig rare ting om mangt og mye, og det er kanskje å foretrekke at jeg har et eget ventilasjonssted for utblåsningene mine, fremfor at jeg plager mine medforumister med mer eller mindre intetsigende tråder og innlegg på diverse fora.
Kanskje dukker det opp et og annet dikt her etterhvert også, avhengig av hvor tøff jeg blir.
I alle fall: Her er jeg.
Tusen hjertelig takk til Mrs.Mærris som dyttet meg i baken og trakk meg hit.
På gjensyn, Enhjørning.
oktober 18, 2008 at 6:10 pm
Jeg er knusefornøyd med at jeg har fått deg til å blogge. Veldig fornøyd. Min mor ville kalt det en styrelse jeg fikk, der jeg satt på sykkelen hjem fra jobb en dag, og tenkte: “Enhjørning må jo blogge?!! Hvis hun ikke gjør det skal hun fillernmeg begynne! Velkommen!
oktober 21, 2008 at 8:27 am
Takk igjen!
Og jeg oppdager at jeg tydeligvis hadde mye mer å skrive om enn jeg trodde, så denne bloggen kan vise seg å bli nyttig for meg etterhvert.
Moro er det i alle fall!